Generasjonsbilde med oldefar, farfar, pappa og lillegutt tatt i dåpen
Flaks, sa Severin Suveren
Det sier Guro også 
I morrest våknet jeg til ei melding hvor det sto at jeg hadde vunnet en kaffemaskin! Det er andre konkurranse jeg har vunnet på kort tid. Sist var det et gavekort på Barnas Hus. Kanskje jeg må begynne å spille lotto??
Jeg vant en Nescafe Piccolo (bilde er lånt fra dolce-gusto.no)
Jeg har sagt at jeg ikke vil ha en kapselkaffemaskin, men når jeg nå vant en så må jeg vel bare si at vi skal ha det allikevel.. Og rydde plass på kjøkkenbenken og kjøpe kaffekapsler..
Emil Johan har blitt tre måneder gammel allerede, og en stor gutt. Vi var på tremåneders-kontroll på onsdag og da ble han målt og veid, og han fikk sprøyter. Ikke sin første, den fikk han rett etter fødselen – da får alle nyfødte K-vitamin.
Nå fikk han ei vaksine i hvert lår; komboen DTP-polio + Hib (difteri, tetanus, kikhoste, polio, haemophilius type B) i det ene og PKV (pneumokokk konjugat) i det andre. Gjenstår to doser til i løpet av de neste månedene. Han skrek noen sekunder etter hvert stikk, men det er jo greit å gråte når noen stikker og det gjør vondt. Gråten stoppet imidlertid veldig fort.
Lillegutt er begynt å interessere seg litt for leker. Han kan ligge under lekegymmen å slå litt, og han kan gripe tak. Han koser bamse når han skal sove, men den beste vennen er fremdeles sutten.
På matfronten er pupp fremdeles best, men når mammaen må på jobb går flaske med morsmelk også bra, så lenge pappaen har varmet den til riktig temperratur. De siste fem dagene har vi gitt han litt sviskesaft og litt sviskepuré, og han begynner å skjønne at det skal svelges, og åpner munnen når skjeia kommer. Utviklingen skjer stadig!
Vitale mål:
Lengde: 62,5 cm (50 cm)
Vekt: 7270 gram (3835 g)
Hodeomkrets: 43,8 cm (37 cm)
15. mai ble dåpsdagen til Emil Johan. Vi fikk låne den gamle frikirken i Forfjord for anledningen. Der ble også John-Petter døpt. Pastor fant vi i slekta, Kjetil Karlsen, som er onkel til John-Petter.
Emil Johan ble døpt i en dåpskjole som har vært i Dimmeldal-slekten lenge. Kjolen er sydd av oldemor, og både mormor og mor er døpt i den.
Festen ble avholdt i kantinen på jobben til mormor, med et overdådig koldtbord og haugevis med kaker. Dåpskaken ble allerede spist opp på kirkekaffen, men rester ble det nå uansett.
Takk til våre kjære foreldre (besteforeldre) som hjalp oss med å få til en skikkelig feiring!
Mange småbarnsforeldre forteller om tidlige morgener, slik er det ikke her enda.
Jeg eller begge er våken når John-Petter står opp og drar på jobb, men så sover vi videre. Det tar litt på å være våken noen ganger i løpet av natta. I dag burde vi ha hatt en litt tidligere morgen. Slo av vekkerklokka når den ringte klokka ni, og bråvåknet halv elleve. Og det var i dag vi skulle være på helsestasjonen klokka elleve til første møte i barselgruppa. Da var det ei mamma med delvis panikk. Fikk kledd på meg selv og fikk lillegutt opp på stellebordet. Av med klær og bleie, vaske fort over. Hoppe unna da han tisset en kraftig stråle. Frem med gulvtua. På med body, men der kom det enda en stråle – og nå fikk jeg ikke hoppet unna. Tørke opp mer på gulvet, skifte klær på meg selv. Få på lillegutt bleie og klær. Hive i meg litt mat mens han sitter i vippestolen.
Løfte ut den tunge vogna og montere den (John-Petter hadde selvsagt delt understellet fra hardbaggen i går). Trøste en litt misfornøyd liten gutt. Få han ned i vogna og stappe inn en smokk. Kle på meg selv og finne frem regntrekk til vogna. Klar til avmarsj.
Nei, ikke helt. Der kom «melkebilen» fra sykehuset for å hente morsmelk. Er nemlig blitt morsmelkgiver, så overskuddsproduksjonen går til Nyfødt-intensiven på UNN (eller det jeg kaller til de fattige barna i Afrika – litt humor må til) Låste meg inn for å hente melka i fryseren, og fikk den overlevert. Rask jogg ned til helsestasjonen. Klarte alt dette på bare tre kvarter, ble litt forsinket, menmen. Kjekt med helsestasjon nært, bare ned noen bakker. Koselig med barseltreff. Måling og veiing ble det også; Emil Johan er blitt 6,3 kg tung.
Heime igjen og koste meg med en kopp kaffe – syns jeg fortjente det. Vondt i hodet, en liten gutt som ikke vil sove sånn at mor ikke får lese på eksamen. Og straks var det middagsstid og John-Petter kom heim, rakk bare et par bleieskift først. Sånn er det vel å være fersk mor, dagen bare går. Men det er ei fin tid – å ha en liten gutt som sovner på mammas fang, det er herlig
