Hva skjer når et land bruker seddelpressen for mye?

De som har litt generell historiekunnskap kjenner sikkert til depresjonen på 30-tallet, som tvang Tyskland til å produsere pengeenheten «riksmark», 1.000.000.000.000 vanlige mark. I det siste har brød i Zimbabwe kostet 200.000 dollar. Dette kalles hyperinflasjon. Hvorfor i all verden ville de trykke så veldig mye penger? Grunnen er følgende:

Både Tyskland i 1930 og Zimbabwe i 2009 la plutselig merke til at økonomien gikk veldig treigt. Arbeidsledigheten innen industri og jordbruk økte. Det ble vanskeligere å selge varene i utlandet. Mesteparten av Tysklands eksport i 1930-årene gikk til USA. Da USA fikk et børskrakk i 1924, klarte ikke USA å kjøpe like mange varer fra Tysklands industri. Noe av det samme skjer i dagens Zimbabwe: Den store landreformen som president Mugabe har gjennomført har bidratt til at jorbruket, som er en del av landets viktigste eksport, ikke klarer å produsere nok til å eksportere utenlands. Resultatet er sterk økonomisk nedgang.

I et land med økonomisk tilbakegang er det vanlig at folk sparer penger. Enten venter de på at prisene skal falle enda mer (for eksempel når man skal kjøpe bolig), eller så er de såpass usikker på fremtiden at de bruker mindre penger. Det samme gjelde bankene: Bankene vet at det er nedgangstider, derfor ønsker de ikke å låne penger til privatpersoner eller bedrifter, fordi det er usikkert om de får pengene tilbake. Det som da skjer er at færre salg og kjøp kan foregå. Ingen har de nødvendige pengene som skal til. Kanskje ikke bankene engang, fordi de ikke vil låne hverandre penger. Det er altså økonomisk fastfrysning som bidrar til økonomisk nedgang.

Hele verden har økonomisk nedgang akkurat nå. Grunnen til at verdens regjeringer er så villige til å utstede krisepakker, og verdens sentralbanker senker renten, er fordi de er klar over hva som blir neste steg: Å bruke seddelpressen for å trykke opp mer valuta. Hvorfor skal man trykke opp mer valuta? Her er en bit av svaret:

Om man lar seddelpressen øke hastigheten så blir det mer og mer penger i landet. Dette smører de økonomiske hjulene. Folk, bedrifter og banker merker at de har mer penger mellom hendene, og man begynner å bruke dem mer og mer. Men dette er som å tisse i buksa om vinteren: Først blir det varmt. Så blir det kjempekaldt.

Mengden fysiske varer (hus, biler, flatskjermer, brød og nugatti) øker ikke like fort. Når pengemengden øker betyr det at etterspørselen etter slike varer blir større. Når etterspørselen øker og det blir færre varer på markedet, vil prisen på varen stige. Det er nettopp denne prisveksten som gjør at et brød koster 200.000 dollar i Zimbabwe nå. Det kalles hyperinflasjon. Grensen mellom inflasjon og hyperinflasjon er vanskelig å finne, fordi folk vil fortsette å spare selv etter at sentralbanken har begynt å produsere mer penger. Når alle skap og skuffer er fulle av penger begynner alle å bruke penger. Når prisen øker på vanlige varer øker også behovet for mer penger. Derfor har sentralbanken ikke særlig mange andre valg enn å fortsette å trykke penger, eller å forsøke å nullstille økonomien.

Valutaen vil også falle kraftig i kurs mot andre valutaer i land som holder igjen på seddelpressen. Det betyr i sin tur at man trenger veldig mye penger for å kjøpe en ting i utlandet.

La oss for vår egen del håpe at folk begynner å bruke mer penger før dette skjer. Ellers kan det i verste fall føre til en global destabilisering. Nye kriger, opptøyer, sult osv.