I går syklet vi til Brensholmen, og gjorde et dårlig forsøk på å rekke ferga over til Senja. Men vi visste allerede i Tromsø at vi hadde en halvtime for dårlig tid. Da vi kom til Brensholmen på Kvaløya slo vi opp teltet og overnatta nær fergekaia. Der traff vi nok et gammelt tandemektepar som hadde syklet på motorvegene i Tyskland for 38 år siden som bryllupsferie. Men de kom seg bare 1400 kilometer.
Fredag 18. juni klokka 09.15 tok vi første ferge over til Senja, til Botnhamn. Da hadde vi 78 kilometer til neste ferge fra Gryllefjord (andfjordferga) som vi måtte rekke innen fem timer. Det ble en spenstig tur på de dårligste vegene vi har syklet på til nå. Om du sykler denne ruta må du beregne noe bedre tid. To stigninger der begge var minst 170 meter moh. Den siste stigningen er bare noen få kilometer fra ferga og tok motet fra oss da det bare var ett kvarter igjen før ferga skulle gå. Tenk deg å sykle i førstegiret så bratt, fort, og med så stor oppakning at melkesyra kommer med en gang.
Vi rakk ferga akkurat fordi vi ringte andfjordferga og ba om at de skulle vente noen minutter. Det var ubeskrivelig godt å rulle inn i ferga etter en svært seig etappe.
På Andfjordferga flyter spyposene, fordi den går over åpent hav. Tidvis kan det være en del sjø. Men for oss gikk det greit, vi var så trøtte at vi sovnet på sofaen.
Over Andøya gikk det fort i sterk medvind, så vi kan være enig med Petter Dass: «Øen er kald og vindfull, som folket». John-Petters søster Kathrine hadde tatt turen til Andenes for å hente bagasjen vi hadde med oss, noe som gjorde de siste 77 kilometrene litt lettere. Snittfart på 30 km/t minst!
Nå venter litt pause i Forfjorden hos John-Petters foreldre. John-Petter har fortsatt vondt i hælene sine.
0 Responses to “Dag 7, 18.juni”