Der det er garn finner du Guro, selv på sykkelferie.
23. Juni syklet vi videre fra campingplassen “Flo og Fjære”, eventuelt “Frosk og Fjærkre” om du vil. og tok sikte på å nå Sandnessjøen samme dag. En sykkeltur på minst 110 kilometer. Dagens store “høyde”punkt var at vi skulle over Sjonafjellet (356 meter, rett før Nesna). Vi kaller det “Sofafjellet”.
John-Petter tror at Voltarenen han tar for senesmertene også reduserer musklenes evne til å hente seg inn igjen etter en hard arbeidsøkt. Siden legemiddelet skal virke “muskelavslappende” er det ikke så rart at musklene ikke skjønner så mye når belastningen er maksimal over flere timer. Nå vurderer han å kaste voltarenen og se hvordan det går.
På Nesna spiste vi en såkalt “HAWAIIBACONCHEESEBURGERTALLERKEN”, og ja, det stod med store bokstaver i menyen. Endelig et gatekjøkken som faktisk har kontroll på ord deling, selv om det man vil bestille nesten blir ulesbart.
Denne dagen var også dagen for punkteringer. Først punkterte vi noen kilometer fra campingen “frosk og fjærkre” uvisst av hvilken grunn. Andre gang spratt slangen ut av en flerre i dekket rett etter nesnafergen. Bakdekket var oppspist. Ikke så rart kanskje etter mange hundre kilometer, med over 150 kilo på bakdekket.
Til slutt nådde vi Sandnessjøen og tok inn på onkel Tronds kontor for natten. I morra er det hviledag fordi vi skal treffe Mia, kusinen til Guro. Så får værmeldingen vise når det er mulig å sykle videre.
Til alle dere som bor i Nord-Norge: Det er ingen som har det verre enn andre i denne landsdelen. Det er kalt og det regner uansett.
