Når man skal fortelle hvor ille det var i gammeltestamentlig tid, trekker man ofte frem prinsippet om øye for øye og tann for tann. Hva er dette prinsippet egentlig?
Teksten:
Men skjer det en ulykke, skal du bøte liv for liv, øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot, brannsår for brannsår, sår for sår, skramme for skramme. 2. mos 21, 23-24.
Vi nordmenn tenker raskt: Dette er jo brutalt! Dette er jo vanvittig!
Men er det egentlig det?
Regelen sier at hvis det skjer en «ulykke», skal den som ble skadet gjengjelde tapet ved å skade motparten på samme måte. Her er det to interessante ting å legge merke til. For det første trenger ingen å ha opptrådt uaktsomt. For det andre skal det være en proporsjonalitet mellom den opprinnelige skaden og gjengjeldelsen.
En «skade» kan oppstå uten at noen er skyld i den. Dette kan illustreres ved et eksempel. La oss si at en sau sitter fast på en fjellhylle. To menn skal prøve å få den opp. Den ene mannen firer den andre mannen ned med et tau. Plutselig kommer det en bjørn og truer med å spise mannen somholder i tauet. Mannen slipper tauet, noe som resulterer i at han berger livet mens mannen som var i ferd med å bli firt ned dør. Er denne handlingen uaktsom? Nei. Mannen slapp tauet i nødverge for å berge sitt eget liv.
En skade kan også oppstå når noen er skyld i den. Dette kan også illustreres ved et eksempel. La oss si at en sau sitter fast på en fjellhylle. To menn skal prøve å få den opp. Den ene mannen firer den andre mannen ned med et tau. Plutselig finner mannen som holder i tauet ut at han vil gå hjem og spise middag. Han slipper tauet, noe som resulterer i at mannen som var i ferd med å bli firt ned dør. Er denne handlingen uaktsom? Ja. Mannen som slapp tauet kunne holdt i tauet selv om han var sulten.
Regelen om øye for øye, tann for tann vil i begge tilfellene gjøre det lovlig for den døde mannens slekt å drepe vedkommende. Men i tilfellet der mannen slapp tauet fordi han holdt på å bli spist av en bjørn vil dette være kjempeurimelig for mannen. Ingen bør drepes for å ha handlet i nødverge.
At skyld ikke er et spørsmål, er fordi øye for øye, tann for tann-prinsippet er et objektivt prinsipp. Det spør ikke etter skyld, bare om det har oppstått en skade. Hvorfor? Fordi det skulle være enkelt å håndheve. Å vurdere uaktsomhet er en kompleks juridisk aktivitet, der svært mange typetilfeller kan dukke opp. Derfor hopper man over skyldspørsmålet, særlig når ulærde dommere skal behandle saken.
Vi er nå kommet til kravet om proporsjonalitet. Prinsippet er enkelt å forstå. Hvis du river ut mitt øye, skal jeg rive ut ditt. Da er det oppnådd likevekt ved bruk av hevn. Det er hevntanken som forskrekker oss nordmenn. Tenk så brutale de var i Israel på den tiden! Men regelen kommer ikke fra Israel, den kommer fra egypt ca. 15-1100 år før kristus.
Tro det eller ei, så er øye for øye, tann for tann-prinsippet det første humanistiske prosjektet i verden. Det er den første skrevne menneskerettighet! I en tid der man måtte beskytte seg selv fra overgrep, var denne regelen med på å begrense voldsbruken. Dette kan illustreres med et eksempel. Du river ut øyet på meg. For å hevne det utrevne øyet dreper jeg deg, kona di, barna dine, slavene dine, tenner på alle husene dine og kverker alle sauene dine. Hva skjer da? Da har jeg ertet på meg resten av slekten din, som kommer til å gjøre det samme mot meg eller noe enda verre. Øye for øye, tann for tann-prinsippet skulle hindre begynnende voldsspiraler og begrense voldsbruken.
I tillegg er prinsippet svært enkelt å bruke. Man spør: Foreligger det en skade? Evt: Har noen revet ut et øye på meg? Hvis ja, så river du ut øyet på motparten. Så er det slutt på saken. End of story.
Slik ser vi altså at øye for øye, tann for tann-prinsippet tolkes motsatt i dag enn hva regelen egentlig ble brukt til. Vi tror jo at regelen var opphav til alle voldsspiraler, og den dag i dag fortsatt er det. Det er en feiltolkning. Tenk selv: Hvor sannsynlig er det at meningen med regelen var å skape voldsspiraler? Meningen med regelen var å skape en enkel regel som begrenset voldsbruk! Dette understøttes klart av hebr. 10, 30: «Vi kjenner jo ham som har sagt: Straffen hører meg til, jeg skal gjengjelde.»
Men, som den kontroversielle tegneserien antyder (hentet fra www.themodernreligion.com) er vi ikke garantert at alle deler den samme oppfatningen som meg…
