Archive for the 'Økonomi' Category

De første tegnene på en finanskrise er når investorer trekker seg ut av viktige valutaer eller råvarer, og investerer pengene sine i gull. Oppkjøp av landbruk er også populært når finansverdenen spår konflikter på nasjons- og politikknivå. I 2008 hadde vi en finanskrise som ble kalt «finanskrisen», men dette var egentlig en gjeldskrise for banker og forsikringsselskap. Bankene og forsikringsselskapene ble reddet ved at stater laget krisepakker. For å skaffe penger til disse krisepakkene måtte statene låne penger gjennom såkalte statsobligasjoner. Nå er det statene selv som sliter med galopperende lån. Statenes problem er at ingen kan lage krisepakker for dem. Derfor må innbyggerne betale gjennom lavere lønninger, dårligere velferdstilbud og høyere skatter.

Dette peker egentlig på det underliggende problemet: Befolkningen i vesten lever generelt over evne, og bruker penger de ikke har.

Hvorfor investere i gull?

Gull er en sikker havn. Om alle verdens markeder går i søpla så er gull fortsatt noe verdt. Ingenting er som mistillit til en valuta for å drive gullprisen i været. Prisen for levering i juni steg til rekordhøye 1.245,40 dollar pr. unse onsdag, den andre rekorddagen på rad, skriver Finansavisen fredag. Stadig nye støttepakker, stadig nye kjøp av statsobligasjoner fra sentralbanker, øker mistilliten til papirvalutaer. EUs sentralbank vedtok for ikke lenge siden å kjøpe rubbel og bit av råtne statsobligasjoner fra svake land i Europa. Men fortsatt kan ingen garantere at lånene blir betalt tilbake.

Hvorfor investere i traktor i Nord-Norge?

Den ekstreme oppturen verdensøkonomien hadde fra 2001 til 2007 var drevet av et USA på lånte penger. Dette førte til overskuddslikviditet i verden, men den kom altså fra et kjempehøyt handelsunderskudd (USA lånte penger for å kjøpe varer fra Kina). Handelsunderskuddet gikk fra to prosent av BNP til syv prosent av BNP på seks år. Nå har dette underskuddet blitt mindre, og da blir det også mindre likviditet internasjonalt. Mindre likviditet betyr enkelt og greit: Slutt på moroa. Innstramninger. Dårligere levestandard. Sosial uro fordi man mister sine rettigheter på helse- og sosialhjelp. I Europa har vi samtidig svært dyre velferdsmodeller. Dette sier Jens Stoltenberg: «Den velferdsmodellen vi har kjent i Europa gjennom flere tiår er under press, fordi mange land ikke greier å betal for den. Ekstra alvorlig er det at land går med store underskudd i en periode hvor de egentlig burde hatt store overskudd, slik at de var forberedt på den kraftige veksten i utgifter som kommer til eldre, til pensjoner og helse i årene som kommer. Det vi nå ser er alvorlig».

Mark Faber (finansguru) ble spurt om hvor man bør investere pengene sine: «Jeg anbefaler alle å ha noe i kontanter og noe i gull. Ekte gull, sier Faber. Han abefaler også å lære seg mer om gårdsdrift. Kjøp deg en gård i Nord-Norge og lær deg å kjøre traktor. Det er ingen som gidder å bombe i Nord-Norge, sier han. Han begrunner det noe overraskende investeringstipset med at verden kommer til å bli stadig mer urolig, når Kina og Russland på den ene siden, og USA på den andre siden, skal kjempe om oljen i Midt-Østen».

Dårligere helsetilbud + høyere skatt + mindre pensjon + mindre lønn + mindre lånemuligheter = konflikter.

Hva betyr gjeldskrisen i Hellas for nordmenn?

Gjeldsproblemene i Hellas har spredt seg til ulike deler av Europa, som er Norges viktigste eksportmarked. Norge er avhengig av å selge råvarer og tjenester til land EU, og derfor må de være i stand til å betale. Da professor Per Christiansen foreleste om EU-rett for jusstudentene i Tromsø i Januar, pekte han på et viktig poeng: «Hvem skal hjelpe Hellas ut av Krisen? Det er det bare EU og Tyskland som kan. Men Tyskland og EU vil ikke hjelpe Hellas, fordi de vet at de overtar gjeldsforpliktelsene». I mai skjedde det. Ved opprettelsen av det europeiske krisefondet på over 750 milliarder euro har Tyskland og EU tatt ansvaret for inndrivelsen av gjelden til Hellas. Med andre ord: Hellas har fått Tyskland og EU som sitt inkassoselskap. Hvis lånene misligholdes vil det være tyske skattebetalere som betaler for grekernes gamle morro. Og grekerne hadde det faktisk utrolig morro: Gjennomsnittlig pensjonsalder i Hellas var 50 år. Hellas har en offentlig forvaltning på størrelse med Frankrike.

Krisepakken var konstruert for å dempe panikken som var i ferd med å gjøre den greske gjeldskrisen til en altomfattende finanskrise. Den fatale feilen i planen er at de europeiske landene som redder Hellas – selv Tyskland, hvor statsgjelden er steget til rundt 80 prosent av bruttonasjonalproduktet – har lignende budsjettproblemer og enda mindre politisk vilje til å skrive ut den nødvendige økonomiske medisinen.

hva er problemet med dette?

• Det fjerner ikke risikoen for at Hellas misligholder gjelden sin. Resultat: Økt finansiell uro.
• Om Hellas misligholder gjelden sin vil Tysklands og EUs kredittverdighet synke ytterligere. Resultat: Europas finansielle muskel blir svakere, mer finansiell uro.
• Tyskland er allerede svært gjeldstynget. Resultat: I kombinasjon med dyr velferdsmodell, aldrende befolkning og høy arbeidsledighet vil Tyskland stå i fare for intern resesjon ved å låne ut penger de ikke har.
• Det er ennå ikke enighet om detaljene i krisefondet. Resultat: Politisk uenighet som forsinker viktige beslutninger mot en felles finanspolitikk i EU.
• Det er kanskje for sent å hjelpe Hellas. Grekerne føler nå at de kontrolleres av Tyskland og tegner nazi-symboler på veggene. Resultat: Finansuroen går over til å bli en politisk, religiøs og etnisk konflikt.

Hva betyr dette for oss?

Som sagt: Kjøp deg en gård og en traktor i Nord-Norge.

Reykjavik

Hva skjer om man sammenligner det som skjer på Island i våre dager, med det som hendte i Tyskland etter 1. verdenskrig? Finanskrisen har nå kostet den islandske stat 1,1 billioner islandske kroner, sier Hegnar.no.

Hvert eneste hode, også barn og eldre og arbeidsuføre, har altså 1,2 millioner norske kroner i gjeld mot utenlandske banker. Det er langt i fra alle som til enhver tid er i arbeid. I Norge regner man eksempelvis med at cirka 60% av befolkning er i arbeid til enhver tid. Overfører man disse tallene til Island kan man kanskje gå ut fra at vel 180 000 innbyggere må betale gjelden.

Etter 1. verdenskrig betalte det tapende Tyskland hele krigen. Det ble de dømt til i de såkalte Versailles-traktaten.
Dette gjorde at Tysklands befolkning nesten ble som slaver å regne for resten av Europa. Gjelden var astronomisk. Ikke nok med det kom den økonomiske depresjonen fra USA, og det gjorde ingenting særlig bedre.

Sammenligner man med Tysklands gjeld etter 1. verdenskrig skjønner man hvor dypt tragisk det er å være islending akkurat nå: I mellomkrigstiden måtte den tyske staten betale gjeld til seierherrene etter 1. verdenskrig tilsvarende ca. 18% av sitt BNP (brutto nasjonalprodukt) hvert år. Dette kan best betegnes som en bunnløs katastrofe for den tyske befolkning. Islands regjering tror budsjettunderskuddet neste år kan bli på over 100 prosent av BNP, som er den samlede summen av varene og tjenestene landet produserer. Her snakker vi altså tragedie.

Til sammenligning har Norge fortsatt ca. 400 000 kroner i oppsparte oljepenger per innbygger, og nesten ingen statsgjeld. Allikevel har Norge tapt ca. 1000 milliarder kroner på finanskrisen. Regner du beløpet i 500-lapper kan du tapetsere en standard gangvei med dem fra Oslo til Bodø.

Vårt land skriver at de 10 000 billioner kroner for å redde vestens finanssystem kunne vært brukt til å utrydde fattigdom. Det er miljø- og utviklingsminister Eirik Solheim som benytter muligheten til å uttale seg. Denne uttalelsen skrur Vårt Land sammen med uttalelser de har innhentet fra Espen Villager (forskningsdirektør) og Pål Prestrud (direktør for Cicerco), som underbygger påstanden om at 10 000 billioner kroner vil være den rette summen for å utrydde fattigdomen i verden. Continue reading ‘Krisepakker kunne utryddet fattigdom’