En pille til meg, en pille til deg

Tenk om det fantes en pille som gjorde at jeg husket alt jeg leste. En pille som holdt meg gående hele dagen og gjorde meg våken og opplagt. Og en pille som kunne fjerne plagsomt stress og nervøsitet. Noe sånt kunne jeg betalt mye for. Piller for enhver anledning.

Studenttilværelsen er ofte hard. Selv om jeg ikke fester hver helg som mange andre, er det sjelden mye overskudd når fredagen kommer. Det er fredag nå. Jeg er ødelagt i hodet og kroppen av denne uka. I tillegg kommer kravet til gode akademiske prestasjoner. Gode resultater på prøver og eksamener er viktig for selvfølelsen og hvilken lønn du kommer til å ende opp med etter endt studium.

Fremtiden er her

Det er ikke lenger science-fiction. Her følger en guide til ulike stoffer som kan øke prestasjonsevnen betraktelig.

Ritalin og Concerta
Disse medikamentene brukes til å behandle ADHD, en diagnose stilt hvis pasienten har sterke konsentrasjonsvansker,  hyperaktivitet, impulsivitet og aggresjon. På friske menneskers hjerner kan stoffet virke slik at man blir ekstra våken, energisk og konsentrert.

Som regel er bivirkningene få og beskjedne. Høyt blodtrykk, håravfall, dårlig appetitt og munntørrhet kan forekomme.

Modiodal
med virkestoff et modafinil, er blitt en hit blant mange studenter. I likhet med ADHD-medisinene er det sentralstimulerende, og gjør brukerne mer våkne. Modiodal er også blant militære sett på som et interessant alternativ til amfetaminpreparater. 58.000 doser ble solgt i Norge i 2008.

Aricept
Med virkestoffet donepezil, var det første legemiddelet som ble godkjent for bruk mot Alzheimers i Norge, og er et av de vanligst brukte smartdopene blant amerikanske studenter. Andre alzheimermedisiner er Piracetam og Aniracetam. Omsetningen av donepezil og piracetam i 2008 i Norge var på 2,9 millioner doser. Medisiner mot Alzheimer bedrer pasientenes hukommelse og gjør at hodet arbeider raskere.

Inderal, Pranolol og Sotacor.
Utviklet til behandling av tilstander som høyt blodtrykk, hjertesykdommer og genetisk betinget skjelving. Virker i hele kroppen gjennom å blokkere betareseptorer i cellene, og blir benyttet til å dempe stress og sceneskrekk. Betablokkere forbedrer ikke intellektuell prestasjon. Men de demper ekstrem nervøsitet, spenning og skjelving, og kan dermed gjøre det enklere å prestere. Merk at disse preparatene står på dopinglistene i sportsverdenen.

Adderall
er et sentralstimulerende medikament som kan skrives ut til behandling av både narkolepsi og ADHD. Inneholder virkestoffene amfetamin og dekstroamfetamin, og blir i noen tilfeller foretrukket fremfor andre ADHD-medisiner fordi effekten varer lenger. I tillegg til å stimulere hjernen og sørge for økt våkenhet, er Adderall kjent for å føre til økt blodtrykk. Selges ikke i Norge

Flere og flere brukere
I 2005 ble det lagt frem tall som viste at nesten syv prosent av amerikanske studenter har tydd til såkalt ikke-medisinsk bruk av medikamenter for å prestere bedre, og at opptil 25 prosent av studentene ved enkelte eliteuniversiteter er brukere.

En fersk undersøkelse fra Teknologirådet viser at en av seks norske medisinstudenter vet om noen som har prøvd prestasjonsfremmende medikamenter, mens åtte av totalt 587 spurte innrømmer å ha brukt dem selv.

Flere og flere nettsteder, noen useriøse og noen seriøse, tilbyr medikamenter fritt tilsendt per post. Her er ett eksempel.

Problemene
Hvorfor er ikke bruken av slike medikamenter mer utbredt? Først og fremst fordi de er reseptbelagt. Derfor må man finne seg en person som lider av ADHD, søvnforstyrrelser eller alzheimer og kjøpe piller hos hun eller han. Ritalin får du kjøpt for ca. 200 kroner per pille.

Det andre problemet er at noen av medikamentene har bivirkninger som kan virke skremmende. Men mange ADHD-pasienter har gått på Ritalin det meste av livet sitt, og lever fortsatt den dag i dag. I 30 år har Ritalin vært ansett som sikkert nok til å go hundretusenvis av barn.

For det tredje er vi fortsatt etisk bundet – det å ta piller selv om man er frisk er fortsatt ansett å være en uting.

I fremtiden kan vi styre de aller fleste hjernefunksjoner ved hjelp av preparater. Markedet for prestasjonsfremmende preparater er så stort at det alltid vil finnes mennesker som ønsker å produsere dem. velkommen til prestasjonssamfunnet, 2. kapitel.

Det er D2 som skriver om såkalt «smartdop» i nettutgaven sin i dag. Jeg kom bare over artikkelen.