Monthly Archive for november, 2010

Førjuls»krim»

Klar for en utfordring? Løser du denne gåten jeg har laget, skal du få en eske luksuskonfekt!

Peder var en fattig bonde, gift med drukkenbolten Petra. Petra hadde drukket vekk alle familiens penger, og det så mørkt ut for familiens fremtid. Peder hadde ingen andre valg enn å prøve å selge unna noe av verdi for å kunne betale for Petras sjenkeregninger. Peder hadde en eneste slakteferdig sau, og det falt ham tungt om hjertet å kvitte seg med dyret. Han tok sauen med seg på markedet for å få solgt den. På den tiden var en sau mye verdt, og Peder håpte han kunne oppnå en god pris.

Continue reading ‘Førjuls»krim»’

Vi feirer!

Årets andre marsipankake ble bakt i helga, lengelenge etter den første (jeg sto nemlig 0030 1.januar 2010 og kjevlet og pyntet den første marsipankaken, så trodde dette kom til å bli marsipankakeåret – så feil kan man ta). Fylt med ferske jordbær fra Rema som bare smakte litt kunstig og vaniljekrem, og pyntet med rosa marsipan da det var den eneste konditorfargen som var i skapet – ikke den mest kreative kaken i verden, men fullt brukbar.

Hvorfor marsipankake?
Enkelt og greit; vi feirer alle oppsparte anledninger:

- at Guro har hatt bursdag (snart en måned på etterskudd, men bedre sent enn aldri)
- at det er bare en måned igjen av tida som rotløs
- at det er over fire måneder igjen til tida som søvnløs
- at John-Petter har fått seg jobb på jusshjelpa
- at det er andre søndag i november
- at vi har kjøpt oss leilighet
- at det sikkert er tusen andre ting som er verdt å feire, men som vi ikke kommer på i farta.

— oppdatering —

Jo, vent! vi kom på mer:

- at vi ikke har hatt influensa (ennå)
- at John-Petter har greid å være på Lyngseidet i 5 sammenhengende dager nå
- at bloggtørken kanskje er over. kanskje.

BryllupsFERIE

I sommer hadde som kjent en bryllupsREISE som overgikk det meste. I alle fall målt i slit, svette, muskler, tårer, regn og hard motvind. Nå tenkte vi å ta en bryllupsFERIE for å koble litt av.

Så vi dro til Estland 14-17. oktober, enkelt og greit. Turen fra Tromsø var billig, bestillt gjennom Expedia med flybilletter, kost og losji innkludert.

Hotellet het «Hotel Schloeslle» og hadde 5 stjerner. Ok tenkte vi, det er jo estiske stjerner. Estlands historie som sovjetstat tatt i betraktning, måtte vel dette være 2-3 vanlige stjerner? Det måtte vi raskt bite i oss. Først kom Piccoloen ut og åpnet bildøren og bærte bagasjen for oss. Han var stivpyntet. På innsiden ventet to resepsjonistdamer og ventet på oss. Etter innsjekk ble vi titulert som «herr og fru Karlsen», og resepsjonisten husket etternavnet bestandig.

Det viste seg etterhvert at hotellet stod på listen av de 100 fineste «bortgjemte» hotellene i verden. Vi fikk et stort fint rom. Stuepikene ryddet og vasket rommet to ganger daglig. Vi ble jo gående og rydde hele tiden slik at stuepikene ikke skulle tro at vi var rotete.

Frokosten ble servert i hotellets restaurant «Stenhus», som for øvrig er en av Tallins fineste restauranter i følge Din Side.no. Frokosten måtte bestilles fra en meny. Kelnerne husket bestandig om vi hadde drukket kaffe eller te dagen før.

Vi kom der i allværsjakker og hadde ikke så mange fine klær!!!

Dagene ble tilbrakt som fotturister i Tallins gamleby. Estlenderne er veldig glade i å fremheve sin egen kultur for å markere avstand til russisk/sovjetisk påvirkning. Ikke så rart etter så mange år under jernteppet. Tallins gamleby er en godt bevart middelalderby med autentiske bymurer og kirker. Alexander Nevskij-katedralen og St. Olavs-kirken er høydepunkter.

Utenfor de gamle bymurene i gamlebyen ligger det ubane Tallin. Her fikk vi blant annet trasket gjennom flere kjøpesentere, og noe som lignet et nedlagt industriområde. Arkitekturen utenfor gamlebyen er kanskje litt grå og kjedelig, men til gjengjeld finnes det gode shoppingsteder der.

Vi spiste masse god mat. Estlenderne er veldig stolt av sin tradisjonelle marsipan som vi fikk smakt ved flere anledninger. I en butikk på et gatehjørne satt det en dame og malte marsipanfigurer med utrolig presisjon. Den kanskje største kulinariske opplevelsen fikk vi på restauranten «Olde Hansa» søndags kveld. Denne restauranten er svært populær blant både turister og estlendere. Servitørene går i middelalderkostymer, og innredningen er skikkelig vertshusaktig. Restauranten serverte bjørnekjøtt, noe som John-Petter bare måtte prøve. Bjørnekjøttet er svart og veldig mørt, og smaker ikke som noe annet kjøtt.

Siste kveld fant vi en bortgjemt cafe i en bakgate som vi ble raskt forelsket i. Lokalet var langt og smalt og egentlig helt uegnet for cafedrift. Innredningen var av alskens gamle stoler og bord i veldig forskjellig fasong og tilstand, belysningen var stort sett bare med stearinlys. Det var et ungt ektepar drev cafeen. Med ett enkelt blikk kunne man se at dette var livsverket deres. Vi ble sittende å ønske oss ut av våre egne liv med tunge studier, kanskje starte en liknende cafe, og ellers leve fra hånd til munn. Sjokoladekaken og kaffen var himmelsk.

Det viktige for oss var å komme oss bort for en stund, og kunne koble skikkelig av for første gang etter at vi giftet oss. Det klarte vi!