Vi nådde Lindesnes..
Torsdag 8.juli rundt klokka 1800 nådde vi endelig Lindesnes. Man tror kanskje at det var lykkefølelse og hurrarop, men for å være ærlig var det et antiklimaks.. Vi var fremme, og nå da? Fikk komme gratis inn og fikk tittet oss litt rundt. Rakk å få kjøpt kake og kaffe i kafeen før de stengte, og ruslet opp i fyret. Utsikten fra Lindesnes fyr er utrolig, jeg hadde aldri innbilt meg at man kunne se så langt. For vi fra nord er jo vant med fjell og atter fjell, men her var det ingenting.
Den siste dagen hadde vi syklet fra Kristiansand. Startet dagen med en hotellfrokost (etter turens eneste hotellovernatting – luksus!) før det var å sykle seg ned fra 5.etasje i parkeringshuset hvor vi hadde hatt sykkelen over natten, fikk bare noen rare blikk. Litt klabb og babb for å komme seg ut av sentrum, slik som det alltid er i store byer. Litt feilsykling grunnet idiotisk sykkelskilting førte til at vi syklet i en sirkel på Søgne, vi fikk da i alle fall sett oss omkring på de store jordbæråkrene der. Ikke det at det gjorde opp for de ekstra kilometrene, det endte heller opp med et par lettere irriterte syklister.
Vi fant en ytre led som vi syklet videre på, og som alle andre veier som er skiltet som sykkelveier var det ei lengre rute. Halvvei fat vi ut at vi ville prøve å sykle ut på hovedveien, noen kilometer øst for Mandal. For å finne ut av dette måtte vi spørre noen lokalkjente, og endelig fant vi gjestfrihet. Eller som JP sa det, det er det jeg har drømt om på hele turen, at et vilt fremmed menneske bare skulle invitere oss på kaffe og mat. Koselig med en stopp og bli kjent med venners venner (de hadde jo selvsagt bodd i Nord-Norge noen år), men vi måtte videre. Forbi Mandal og videre til Vigeland – nå er vi vel nesten fremme. Her var det bare strake vegen ut til Lindesnes, nesten 3 mil. Lykkelige var vi, vi var jo allerede på havnivå, så dette burde gå lett. Det var tyngre enn vi trodde, bakke opp og bakke ned, og sykkelkjeden hoppet av både to og tre ganger. Så kunne vi endelig speide fyret. Målet var nådd!
Heldigvis slapp vi å sykle tilbake igjen – det ble heller en litt dyr drosjetur, men vel fortjent. Camping rett under E39 på ei lita baddestrand, før vi sto tidlig opp for å ta kvart over syv-bussen til Kristiandsand. Så var vi på tur heim igjen..