Hurtigruta var såpass forsinket til Ørnes at vi mistet ferga videre til Vassdalsvik. Men heldigvis fant vi en mini-hurtigbåt som skulle cirka samme veien, til Grønøya.
Kystriksvegen er fin å sykle på den. Men i dag hadde vi det verste regnet vi har opplevd i Nordland fylke. Det regnet kattunger og rosa elefanter hele dagen. Diverse matforretninger, kafeer og bilferger ble brukt til kjærkomne avbrekk fra regn og motvind. Noen ganger fikk vi faktisk tørka opp litt også.
Noen ferger rakk vi, andre mistet vi. Totalt brukte vi 13 timer på cirka 80 kilometer. Allikevel var vi ganske slitne i beina da vi ga oss for dagen på camping «flo og fjære» i Lurøy kommune.
John-Petters sener fortsetter å kreve litt ekstra omtanke:
Vi startet fra Sortland på formiddagen, for å sykle videre til Svolvær. I Svolvær skulle vi ta Hurtigruta over vestfjorden. Været var som vanlig lunefullt. Lofoten er ikke like fin å sykle til som alle skal ha det til når det er motvind og regn.
På grunn av motorproblemer var MS Lofoten for sein. Båten er gammel og lav under taket, så John-Petter måtte gå krokbøyd.
Helgen ble brukt til å roe ned og la kroppen hente seg litt inn igjen etter all syklingen. John-Petters ankelsener ser ut til å bli bedre, ledd og muskler blir litt mindre stive. Forfjord og Sortland er hjemplassene våre og derfor er det ekstra godt å få en pause her. Foreldrene våre er svært interessert i å fete oss opp til den videre reisen.
Søndag sykler vi fra Forfjord til Sortland, ca. 30 kilometer.
I går syklet vi til Brensholmen, og gjorde et dårlig forsøk på å rekke ferga over til Senja. Men vi visste allerede i Tromsø at vi hadde en halvtime for dårlig tid. Da vi kom til Brensholmen på Kvaløya slo vi opp teltet og overnatta nær fergekaia. Der traff vi nok et gammelt tandemektepar som hadde syklet på motorvegene i Tyskland for 38 år siden som bryllupsferie. Men de kom seg bare 1400 kilometer.
Fredag 18. juni klokka 09.15 tok vi første ferge over til Senja, til Botnhamn. Da hadde vi 78 kilometer til neste ferge fra Gryllefjord (andfjordferga) som vi måtte rekke innen fem timer. Det ble en spenstig tur på de dårligste vegene vi har syklet på til nå. Om du sykler denne ruta må du beregne noe bedre tid. To stigninger der begge var minst 170 meter moh. Den siste stigningen er bare noen få kilometer fra ferga og tok motet fra oss da det bare var ett kvarter igjen før ferga skulle gå. Tenk deg å sykle i førstegiret så bratt, fort, og med så stor oppakning at melkesyra kommer med en gang.
Vi rakk ferga akkurat fordi vi ringte andfjordferga og ba om at de skulle vente noen minutter. Det var ubeskrivelig godt å rulle inn i ferga etter en svært seig etappe.
På Andfjordferga flyter spyposene, fordi den går over åpent hav. Tidvis kan det være en del sjø. Men for oss gikk det greit, vi var så trøtte at vi sovnet på sofaen.
Over Andøya gikk det fort i sterk medvind, så vi kan være enig med Petter Dass: «Øen er kald og vindfull, som folket». John-Petters søster Kathrine hadde tatt turen til Andenes for å hente bagasjen vi hadde med oss, noe som gjorde de siste 77 kilometrene litt lettere. Snittfart på 30 km/t minst!
Nå venter litt pause i Forfjorden hos John-Petters foreldre. John-Petter har fortsatt vondt i hælene sine.
Våknet opp i senga i Tromsø langt utover formiddagen. Nesten 20 mil kjennes godt i beina dagen etter! John-Petter hadde hovnet opp i en fot, så vi bestemte oss for å ta det rolig. Etter en god frokost måtte vi levere sykkelen inn til reparasjon. Midt mellom Mx-sport og Intersport Stakkevollan fant sykkelkjedet ut at det skulle takke for seg 500 meter fra heime i Langsundvn. Utrolig kjipt å måtte gå de siste metrene i natt, men samtidig utrolig flaks at det skjedde midt i Tromsø og ikke langt ute i gokk.
Sykkelen fikk nytt kjede og ny kassett (hele den dingsen som utgjør girene på bakhjulet heter kasset), og vi var lykkelige. Foten ble ikke bedre, så vi måtte bare la denne dagen gå i Tromsø. Endte med et restaurantbesøk på Lotus, da det ikke er barebare å koke ordentlig middag på stormkjøkkenet midt i Tromsø.
Torsdagen startet med at Reiseradioen ble tipset om turen vår da de ville vite hvordan folk kom seg fram i Norge i sommer. Brylupsreise på tandem førte til at vi nå er blitt lykkelige eiere av kjølebag fra nrk. Og sikkert at enda flere i Norge har hørt om oss, vi blir viden kjent. Legebesøk endte med friskmelding og grønt lys, så nå vasker vi oss ut fra Langsundvn og legger utover mot Kvaløya.
Vi startet klokka 0900 fra Burfjord, ristet av oss barnåler fra teltplassen og la i vei. Denne dagen ville vi nå Tromsø.
Baddereidet
Etter Burfjord må man sykle over Baddereidet, som er fin oppvarming før man skal over Kvænangsfjellet. 270 meter klatring.
Kvænangsfjellet
For å nå toppen må man sykle 402 høydemeter i ganske bratt stigning. På det verste er nok Kvænangsfjellet det bratteste på ruten Nordkapp-Tromsø. For å komme til toppen måtte vi fyre løs litt «galgenhumor»: «Ugh Ugh» sa Wounded Knee da han syklet gjennom Finnmark for å finne noen samer å røyke fredspipe med. (John-Petter hadde vondt i kneet). «AuAu» sa Wounded Knee da han syklet opp Kvænangsfjellet.
På toppen av Kvænangfjellet ligger Gildetun, en «turistmagnet» i Kvænangen av ulike grunner. For det første MÅ man forbi der for å komme videre nordover. For det andre er det fin utsikt. For det tredje stiller de ut en del samisk kultur der (som vi ikke tok oss tid til å se, ugh ugh). Fint sted, bortsett fra kaffe- og svelepriser som kan gi gåsehud for de fleste.
På vei ned fra Kvænangen gikk det i 70-80 km/t. Mer galgenhumor: John-Petter: «Jeg er svett og skitten». Guro: Da er du elg, så du må vaske deg for å bli rein-deer? John-Petter: Nei, jeg vil ikke være reindeer. Det kan pappa være, han heter jo Reinar. Jeg vil være John Deer. Vrom Vrom!
Reisafjellet
Etter en kaffepause på Storslett håpte vi på å rekke ei ferge på halvannen time. Men vi tok ikke med i beregningen at Reisafjellet skulle bestiges. I Naf Veibok står det ikke hvor høyt det er, men vi tipper på vel 150 meter. Vi mistet fergen med andre ord. I tillegg regnet vi 14 kilometer galt på strekningen Storslett-Olderdalen, noe som gjorde at vi måtte bedrive temposykling i vel 35 km for å rekke neste ferge. Vi rakk den akkurat.
Lyngseidet-Svensby-Tromsø
Mellom de fergene Olderdalen-Lyngseidet og Svensby-Breivikeidet hadde vi ikke mer enn tida og veien. På 55 min fikk vi gjort unna 22 kilometer og rakk ferga akkurat. Nå luktet vi Tromsø, så vi bestemte oss for å sykle helt dit. Breivikeidet-Tromsø er 47 km, og ble gjort unna mellom klokka 21.10 og 00.30. Det var en litt heftig etappe der vi blant annet fant oss selv sittende i et busskur og spise polarbrød og kjeks for å få overskudd nok til å holde helt i mål. Vi vet vi var dumme og gale, men en senga og dusjen lokket så alt for mye på oss. Vi kjente etappen fra Lyngseidet, så vi visste at det ikke var all verdens av stigninger.