Når John-Petter
og jeg skal gifte oss så fant vi ut at vi måtte etablere ett nytt begrep; det å melde seg av eller på et bryllup.
Nå nærmer da fristen seg for å svare, og det er mange vi enda ikke har hørt noe fra. Under fanen Bryllup ligger det nå en side om informasjon om påmelding til bryllupet – les gjerne denne hvis det er noe angående påmeldinga du lurer på.
Min kjære har bursdag!!
John-Petter har endelig kommet etter, og nå kan også han skrive to to-tall når han skal skrive alderen sin.
Dagen skal feires slik alle dager gjør, på universitetet med lesing..
Men kaka er bakt, så i kveld blir det ei hjertelig sjokoladekake med masse krem som skal inntas sammen med en god kopp sterk blå java.
Gratulerer så masse!!
Nå er jeg – den syke John-Petter- i ferd med å bli frisk igjen. Men kanskje det er for tidlig å erklære seg frisk, ivertfall ikke i hodet. Nå får jeg endelig sove godt om natta, og det å ta til seg næring er ikke lenger et smerteinferno. Kroppen er allikevel sliten. Vi gikk til universitetet og tilbake i dag. Det føltes mer som en syk vertikal fjelltur.
Så…her kommer en munter historie om to gode venner med kaputt hjerne.
Det begynte med at Anders inviterte seg selv på kveldsmat. Han skulle lage eggerøre, jeg skulle koke kaffe. For anledningen valgte jeg å anvende en espressokanne til å fremstille kaffen med. Jeg fyllte på vann og kaffe og skrudde den sammen slik jeg mente det skulle gjøres. Men noe ble nok veldig galt. Etter en stund begynte pipelyden fra sikkerhetsventilen å komme. Jeg lettet på lokket. Både Anders og jeg lente oss ned for å se hva som var galt. Vi sto nå 15 centimeter fra kannen med vidåpne øyne. Anders sier: «Hva er den lyden?» Jeg svarer: «Det er sikkerhetsventilen».
I neste øyeblikk:
Ut fra tuten på kannen kom det en eksplosjon av kaffegrut. Nå fikk vi sprutet kaffegrut helt bak til lillehjernen. Vi var blinde i flere minutter før vi fikk gravd ut nok grut fra øynene igjen. Eksplosjonen var så kraftig at hele taket ble fullt av kaffe. Espressokaffe er så sterk at jeg nå må male taket. Ser du nøye etter i taket ser du konturene av to hoder der.
Moral: sikkerhetsventiler skal tas på alvor.
John-Petter ble ikke frisk, selv om jeg i et tidligere innlegg hevdet at vi var på bedringens vei. Der tok jeg sannelig feil.
Siden da har det vært to turer på legevakta i Tromsø, en tur på legevakta på Stokmarknes (som resulterte i at vi måtte overføres til sykehuset for blodprøvetakning seint på lørdagskvelden) og et besøk hos fastlegen.
Han har gått på tre ulike typer antibiotika, men det hjalp ikke noe i det hele tatt. Feberen økte, halsen ble bare tettere og tettere, almenntilstanden avtok og søvn-/hvilebehovet økte. Han hadde/har nemlig en virusinfeksjon. All sykdom de siste tre uker skyldes et mindre koselig virus som kalles Epstein-Barr virus (EBV) og diagnosen han tilslutt har fått er mononukleose. Eller kyssesyke som det heter på godt norsk.
Kanskje han er begynt på bedringens vei, vi håper på det. Medikamentbruken går for det meste i smertestillende, og er blitt til en haug.. Og jeg som må kjøpe at dette, ja jeg er vel ikke noe annet enn en medisin-langer
Bryllupsplanlegginga står litt på vent, studieturen til Brüssel er avlyst og trening er et ikke-ord. Dagene tilbringes på sofaen. Kanskje han er frisk nok til forelesninger neste uke.
Da er ønskelista endelig publisert! Den fins under menyen Bryllup.
Det ligger ute ønskeliste for servise m.m. hos Tilbords, og det er bare å spørre etter den i hvilken som helst Tilbord-butikk.
Både JP og jeg har hanglet litt i det siste, og både blogg og bryllupsplanlegging har lidd litt under det. Er endelig på bedringens vei (tror vi).
De siste invitasjonene ligger under kniven akkurat i øyeblikket og sendes forhåpentligvis fra Tromsø i morra.
Ønskelista skulle vært publisert, det er den ikke, men den er rett rundt hjørnet